1Personal Record.
Han står oppført som "Jens Christophersen Gran". Dette er smågården Gran under Bratsbergkleven.2Priest, Gjerpen Parish Registry, Døde 1815-1905.
"Jens Christophersen Gran, Maler, 5/9-1831, 48 aar, Bradsbergklev."
Han var maler.3Priest, Skien Parish Registry, Vielser 1816-1820.
"31/7-1816 Jens Christophersen Gran, 32, Underjæger og Mahler. Karen Svendsd., 36 fra Fredrichshald. Forl: Arne Sørbye fra Skien, Laers Aabye paa Klosterhougen."
Han var også "Underjæger".4Priest, Skien Parish Registry, Vielser 1816-1820.
"31/7-1816 Jens Christophersen Gran, 32, Underjæger og Mahler. Karen Svendsd., 36 fra Fredrichshald. Forl: Arne Sørbye fra Skien, Laers Aabye paa Klosterhougen."
1Priest, Skien Parish Registry, Vielser 1816-1820.
"31/7-1816 Jens Christophersen Gran, 32, Underjæger og Mahler. Karen Svendsd., 36 fra Fredrichshald. Forl: Arne Sørbye fra Skien, Laers Aabye paa Klosterhougen."2Priest, Skien Parish Registry, Vielser 1816-1820.
"31/7-1816 Jens Christophersen Gran, 32, Underjæger og Mahler. Karen Svendsd., 36 fra Fredrichshald. Forl: Arne Sørbye fra Skien, Laers Aabye paa Klosterhougen."
1Census Norway 1845 - Telemark.
Han står oppført som "Halvor Thorstensen Skjelbred". Vi antar at dette er Skjelbred, Gjerpen."
"L.nr. 428b. (Senere br. nr. 2, Skilbred.) Halvor Torstensen, Selveier, g., 55 Maren Margrethe Isaksd., g., 49 Berthe Halvorsd., d., 16 Marthe Halvorsd., d., 13 Pernille Halvorsd., d., 7 Anne Gurine Halvorsd., d., 2
1Census Norway 1845 - Telemark.
"ØL.nr. 428b. (Senere br. nr. 2, Skilbred.) Halvor Torstensen, Selveier, g., 55 Maren Margrethe Isaksd., g., 49 Berthe Halvorsd., d., 16 Marthe Halvorsd., d., 13 Pernille Halvorsd., d., 7 Anne Gurine Halvorsd., d., 2."
1Census Norway 1845 - Telemark.
"L.nr. 428b. (Senere br. nr. 2, Skilbred.) Halvor Torstensen, Selveier, g., 55 Maren Margrethe Isaksd., g., 49 Berthe Halvorsd., d., 16 Marthe Halvorsd., d., 13 Pernille Halvorsd., d., 7 Anne Gurine Halvorsd., d., 2."
1Census Norway 1845 - Telemark.
"ØL.nr. 428b. (Senere br. nr. 2, Skilbred.) Halvor Torstensen, Selveier, g., 55 Maren Margrethe Isaksd., g., 49 Berthe Halvorsd., d., 16 Marthe Halvorsd., d., 13 Pernille Halvorsd., d., 7 Anne Gurine Halvorsd., d., 2."
1Census Norway 1845 - Telemark.
"ØL.nr. 428b. (Senere br. nr. 2, Skilbred.) Halvor Torstensen, Selveier, g., 55 Maren Margrethe Isaksd., g., 49 Berthe Halvorsd., d., 16 Marthe Halvorsd., d., 13 Pernille Halvorsd., d., 7 Anne Gurine Halvorsd., d., 2."
1Census Norway 1845 - Telemark.
"ØL.nr. 428b. (Senere br. nr. 2, Skilbred.) Halvor Torstensen, Selveier, g., 55 Maren Margrethe Isaksd., g., 49 Berthe Halvorsd., d., 16 Marthe Halvorsd., d., 13 Pernille Halvorsd., d., 7 Anne Gurine Halvorsd., d., 2."
1Personal Record.
"Bør sjekkes om det er flere barn. Sjekk filmrull 0126931 - år 1826."
1Priest, Gjerpen Parish Registry, 126930, p.16.
1Priest, Gjerpen Parish Registry, 126930, p.54.
1Priest, Gjerpen Parish Registry, 0126930, p.70.
1Lorens Berg, Hedrum Bygdebok, Kristiania, J.W.Cappelens Forlag, 1913, p.449.
2Digital Archives (www.digitalarkivet.no), Census Norway 1801, Han var 50 år.
3Priest, Hedrum Parish Registry, 1751, post 42.
"2b 20.jun 1751 Hvarnes/Qvelle Søren Ole Backe Giørand Ragnildrød Siri Backe Anders Jacobsen Nordal Tærjer Backe Christen Erichsen Lunde i Eidanger Sogn."4Jan W. Krohn-Holm, Hedrum Bygdebok - Gårder og Slekter, Bind II-III, Hedrum Kommune 1978, p.868.
5Lorens Berg, Hedrum Bygdebok, p.449.
6Jan W. Krohn-Holm, Hedrum Bygdebok - Gårder og Slekter, Bind II-III, p.868.
7Priest, Hedrum Parish Registry.
"512 512 28.okt 1778 06.okt 1778 Søren Olsen Dorothea Jacobsdatter Lars Bakke Lars Sæter??."
1Lorens Berg, Hedrum Bygdebok, Kristiania, J.W.Cappelens Forlag, 1913, p.449.
2Digital Archives (www.digitalarkivet.no), Census Norway 1801, Hun var 50 år.
3Jan W. Krohn-Holm, Hedrum Bygdebok - Gårder og Slekter, Bind II-III, Hedrum Kommune 1978, p.868.
4Lorens Berg, Hedrum Bygdebok, p.449.
5Jan W. Krohn-Holm, Hedrum Bygdebok - Gårder og Slekter, Bind II-III, p.868.
6Priest, Hedrum Parish Registry.
"512 512 28.okt 1778 06.okt 1778 Søren Olsen Dorothea Jacobsdatter Lars Bakke Lars Sæter??."
1Svenska Kyrkan, Brastad Parish Registry, Göteborg och Bohuslän County.
"NILSSON, Hans Marriage
Wife: Anna Stina ANDERSDR
Marriage Date: 30 Apr 1784 Recorded in: Brastad, Goteborg och Bohus, Sweden
Collection: Brastad; Svenska Kyrkan
Source: FHL Film 132713 Dates: 1706 - 1860."2Svenska Kyrkan, Brastad Parish Registry.
"NILSSON, Hans Marriage
Wife: Anna Stina ANDERSDR
Marriage Date: 30 Apr 1784 Recorded in: Brastad, Goteborg och Bohus, Sweden
Collection: Brastad; Svenska Kyrkan
Source: FHL Film 132713 Dates: 1706 - 1860."
1Svenska Kyrkan, Brastad Parish Registry, Göteborg och Bohuslän County.
"NILSSON, Hans Marriage
Wife: Anna Stina ANDERSDR
Marriage Date: 30 Apr 1784 Recorded in: Brastad, Goteborg och Bohus, Sweden
Collection: Brastad; Svenska Kyrkan
Source: FHL Film 132713 Dates: 1706 - 1860."2Svenska Kyrkan, Brastad Parish Registry.
"NILSSON, Hans Marriage
Wife: Anna Stina ANDERSDR
Marriage Date: 30 Apr 1784 Recorded in: Brastad, Goteborg och Bohus, Sweden
Collection: Brastad; Svenska Kyrkan
Source: FHL Film 132713 Dates: 1706 - 1860."
1Personal Record.
"Skifter etter Lars viste at boet eide Engeland og jordstykket Tangen til samlet takst på 400 spd,. Formuen var brutto 684, netto 446 spd. Åse Baltzersdatter opprettet føderådskontrakt i 1836 og solgte til Ole Pedersen Ulleberg. Han var klokkemaker."
1Personal Record.
Hun kan ha vært navngitt Åse Marie Baltzersdatter Bø.
1Personal Record.
For 600 rdl. kjøpte Torbjørn bruket Engeland i 1769. Han og kona Ingeborg bodde i 1801 på Åsmundrud, og i 1806 på Engeland. Han pansatte samme gården for 500 rdl. i 1770 til Hans Siltvet i Våle. Torbjørn fikk i 1805 bevilling til å holde gjestgiveri i Engeland for reisende. Ved skifter etter Ingeborg var boets eiendom Egeland, samt et jordstykke Tangene som var uten hus og kjøpt av Iver Nilssøn Åsmendrud. Enkemannen Torbjørn opplyste at han ville oppgi boet til fordel for barna mot å få livsopphold. Taksten for jordegodset var 860 rdl. Formuen var brutto 1635, netto 1557 rdl."
"Han bodde på gård nr. 85. Han var klokkemarker, skomaker og smed. Kan ha hett Nårlia.
1Personal Record.
Tradisjonene forteller imidlertid om andre hendelser som tente Baltzer. Navnet sitt fikk han til minne om presten Baltzar Broch. Det var da også presteenka som bar han til dåpen. Hun bodde som enke på det vesle småbruket Wulfsberg, nordligst i prestegårdskogen. Den gamle hovedveien gikk rett forbi. Mange vegfarende folk stakk innom. Baltzer hadde ofte ærend til gudmora i Wulfsberg. En gang da han var omkring ti år, var det alt kommet besøk i huset. To tyske klokkemakersvenner var kommet kvelden i forveien. Neste morgen var det blitt ruskevær, derfor drøyde de med å fare videre. For å få tida til å gå, tok de fram hver sin klokkeinnretning og arbeidet på dem. Det var akkurat da Baltzer kom, og ble svært interessert i hva de puslet med.
"Kanskje kan Baltzer ha fått interessen for urmakeryrket vakt gjennom Halvor Lindemsvirksomhet.
I en fortegnelse 1774 oppgir fogden Flor at Baltzer hadde vært i lære "hos en der fuskede på at lage Stueuhre". Det oppgis ikke navn, men det er ikke umulig at "fuskeren i faget" var nettopp denne Halvor Lindem.
Så godt brukte han øynene at han lærte seg mange knep som han siden dro nytte av. Så skulle det komme ny prest til bygda. Han hadde ei engelsk klokke som var gått i stykker under flyttesjauen. Folk viste ham til Baltzer som skulle være en fingernem kar. Han beholdt klokka et års tid. Denne tida utnyttet han godt. Han skar ut nøyaktige kopier i eik av alle delene. Etter denne modellen begynte han å lage sine egne klokker i metall og ble etter fagfolks mening en av landets dyktigste såkalte bondeurmakere. Baltzer begynte virksomheten sin rundt 1750. Han oppgav i 1774 at han produserte 3-4 klokker i året. Han fikk en god "attest" av prost Klem: "Iblandt kunstnere udmerket sig agtværdige Landemand Baltzar Bøe at giøre Stue-Uhrer, der kunne sættes i ligning med udenlandske og overstige dem i sin aarlige nøiagtige gang". Den klokketypen han utviklet har hatt adskillig utbredelse også utenfor Sandsvær, særlig i Vestfold. En av klokkene hans har fått plass i Stortingskorridoren. I tillegg til klokker laget Baltzer dombjeller, ljåer og tollekniver. Han var også en dyktig jordbruker og fikk medalje i 1777 for gardsdriften. Snekker var han også. Stabburet på østre Lindum har initialene B.H.S.L. (Baltzer HansSøn Lindem). Han bodde trolig på Lindum til han giftet seg første gang med Åse Marie Olsdatter. Det var på denne tida han kjøpte Engeland der han bodde til 1769.
Da flyttet han til Søndre Bøe hvor han bodde til han døde i 1806. Denne siste gården fikk han omtrent givendes. Enka der, Marte Eriksdatter, hadde mistet alle de tre sønnene sine. Baltzer og kona hadde vist henne den "yderste Prøve på rett skaffen kjærlighed og godhed" skriver hun i testamentet av 1767. Til gjengjeld fikk Marte opphold på gården med rett til alt hun måtte trenge.
Halvor Larsøn solgte sin for det meste på armen til moren. Baltzer hadde moro med jentungen, det fortelles at han tok henne i armen og heiset henne opp under himlingen idet han sa: "jeg trur mest ætte du får bli kjerringa mi, jeg". Og slik ble det også atten år seinere da han giftet seg med Dortea Mortensdatter som var ei brordatter av første kona. I 1768 ville Nils Halvorsen Hov ta Søndre Bø igjen på odel, men ved dommen ble brorsønnen Halvor Larssøn tilkjent odelsrette. Halvor ga Baltzer Lindem odelsløsningsskjøte slik at sistnevnte beholdt gården. Ved skiftet etter Baltzer hadde Søndre Bøe taksten 1800 rdl., men sønnen Hans fra første ekteskap hadde 300 rdl. som innestående morsarv. Formuen var brutto 2256, netto 1253 rdl. Da Dortea skiftet med barna i 1816, var taksten på halve Søndre Bø 900 rdl. og hun fikk halvparten av dette.
Den delen ble innløst av eldste sønnen for 275 rdl. Gården ble delt i 1806, slik at Morten fikk søndre, og Hans fikk nordre del av Søndre Bø."
1Personal Record.
Tradisjonene forteller imidlertid om andre hendelser som tente Baltzer. Navnet sitt fikk han til minne om presten Baltzar Broch. Det var da også presteenka som bar han til dåpen. Hun bodde som enke på det vesle småbruket Wulfsberg, nordligst i prestegårdskogen. Den gamle hovedveien gikk rett forbi. Mange vegfarende folk stakk innom. Baltzer hadde ofte ærend til gudmora i Wulfsberg. En gang da han var omkring ti år, var det alt kommet besøk i huset. To tyske klokkemakersvenner var kommet kvelden i forveien. Neste morgen var det blitt ruskevær, derfor drøyde de med å fare videre. For å få tida til å gå, tok de fram hver sin klokkeinnretning og arbeidet på dem. Det var akkurat da Baltzer kom, og ble svært interessert i hva de puslet med.
"Kanskje kan Baltzer ha fått interessen for urmakeryrket vakt gjennom Halvor Lindemsvirksomhet.
I en fortegnelse 1774 oppgir fogden Flor at Baltzer hadde vært i lære "hos en der fuskede på at lage Stueuhre". Det oppgis ikke navn, men det er ikke umulig at "fuskeren i faget" var nettopp denne Halvor Lindem.
Så godt brukte han øynene at han lærte seg mange knep som han siden dro nytte av. Så skulle det komme ny prest til bygda. Han hadde ei engelsk klokke som var gått i stykker under flyttesjauen. Folk viste ham til Baltzer som skulle være en fingernem kar. Han beholdt klokka et års tid. Denne tida utnyttet han godt. Han skar ut nøyaktige kopier i eik av alle delene. Etter denne modellen begynte han å lage sine egne klokker i metall og ble etter fagfolks mening en av landets dyktigste såkalte bondeurmakere. Baltzer begynte virksomheten sin rundt 1750. Han oppgav i 1774 at han produserte 3-4 klokker i året. Han fikk en god "attest" av prost Klem: "Iblandt kunstnere udmerket sig agtværdige Landemand Baltzar Bøe at giøre Stue-Uhrer, der kunne sættes i ligning med udenlandske og overstige dem i sin aarlige nøiagtige gang". Den klokketypen han utviklet har hatt adskillig utbredelse også utenfor Sandsvær, særlig i Vestfold. En av klokkene hans har fått plass i Stortingskorridoren. I tillegg til klokker laget Baltzer dombjeller, ljåer og tollekniver. Han var også en dyktig jordbruker og fikk medalje i 1777 for gardsdriften. Snekker var han også. Stabburet på østre Lindum har initialene B.H.S.L. (Baltzer HansSøn Lindem). Han bodde trolig på Lindum til han giftet seg første gang med Åse Marie Olsdatter. Det var på denne tida han kjøpte Engeland der han bodde til 1769.
Da flyttet han til Søndre Bøe hvor han bodde til han døde i 1806. Denne siste gården fikk han omtrent givendes. Enka der, Marte Eriksdatter, hadde mistet alle de tre sønnene sine. Baltzer og kona hadde vist henne den "yderste Prøve på rett skaffen kjærlighed og godhed" skriver hun i testamentet av 1767. Til gjengjeld fikk Marte opphold på gården med rett til alt hun måtte trenge.
Halvor Larsøn solgte sin for det meste på armen til moren. Baltzer hadde moro med jentungen, det fortelles at han tok henne i armen og heiset henne opp under himlingen idet han sa: "jeg trur mest ætte du får bli kjerringa mi, jeg". Og slik ble det også atten år seinere da han giftet seg med Dortea Mortensdatter som var ei brordatter av første kona. I 1768 ville Nils Halvorsen Hov ta Søndre Bø igjen på odel, men ved dommen ble brorsønnen Halvor Larssøn tilkjent odelsrette. Halvor ga Baltzer Lindem odelsløsningsskjøte slik at sistnevnte beholdt gården. Ved skiftet etter Baltzer hadde Søndre Bøe taksten 1800 rdl., men sønnen Hans fra første ekteskap hadde 300 rdl. som innestående morsarv. Formuen var brutto 2256, netto 1253 rdl. Da Dortea skiftet med barna i 1816, var taksten på halve Søndre Bø 900 rdl. og hun fikk halvparten av dette.
Den delen ble innløst av eldste sønnen for 275 rdl. Gården ble delt i 1806, slik at Morten fikk søndre, og Hans fikk nordre del av Søndre Bø."
1Personal Record.
"Hun bodde på gårdsnummer 110 (Myra)."
1Sigurd H. Unneberg, Nøtterøy Gårds- og Slektshistorie I og II, Mariendals Trykkeri, Gjøvik, 1971, p.1154.
1Sigurd H. Unneberg, Nøtterøy Gårds- og Slektshistorie I og II, Mariendals Trykkeri, Gjøvik, 1971, p.1154.